Filippinsk (filipino) og tagalog er de to største språkene man hører om på Filippinene og som skaper mest forvirring, men det finnes også andre viktige språk på det langstrakte landet, blant annet cebuano, waray, hiligaynon. Til sammen finnes det rundt 140 forskjellige språk som for det meste har malayo-polynesiske røtter. Det er kanskje vanskelig å forstå, men når man tenker på hvor mange øyer Filippinene består av, gir det mening.
Selv om filippinsk og tagalog ofte brukes om hverandre i samtaler, er de to språkene forskjellige når det gjelder kulturelle og politiske implikasjoner. Tagalog er et spesifikt språk som hører hjemme i en bestemt etnisk gruppe og region på Filippinene. Filippinsk er derimot ment som et nasjonalt språk, kulturelt nøytralt og inkluderer uttrykk og termer fra andre filippinske språk og til og med fremmedspråk.
Filippinsk er hovedspråket i landet, den nasjonale standardiserte versjonen, som er basert på tagalog, mens tagalog derimot er et regionalt språk. Tagalog-regioner snakker sine lokale tagalog-dialekter (sentrale og sørlige Luzon), men når folk fra Nord-Luzon, Visayas eller Mindanao snakker tagalog, kalles det for filippinsk.
I 1937 var tagalog det offisielle språket på Filippinene, men dette ble endret til filippinsk i 1987, og tagalog ble dermed grunnlaget for et statlig anerkjent nasjonalspråk/en nasjonal lingua franca. Da bestemte man seg for å kalle det filippinsk for at det skulle bli akseptert av de andre etnolingvistiske gruppene over hele landet. Tagalog er derfor det levende språket, mens filippinsk bare er den videreutviklede og standardiserte formen av den vanlige tagalog-dialekten fra Manila som det undervises i på skolen. Siden de to språkene ligger så nært hverandre, er det ikke så lett å skille filippinsk fra tagalog.
Filippinsk inneholder syntaks, grammatikk og ordforråd fra tagalog, men er beregnet på å bli beriket av de filippinske språkene. I tillegg til å være basert på tagalog, inkluderer det derfor ord, uttrykk og fonetikk fra andre filippinske språk som cebuano, hiligaynon (ilonggo) og ilocano, i tillegg til utstrakt bruk av engelske og spanske lånord. Det bruker også lyder og lånord fra fremmedspråk som kinesisk, sanskrit, malayisk og arabisk.
Noen av disse ordene kan ikke håndteres av tagalog-språkets 20 bokstaver. Derfor har filippinsk 28 bokstaver i alfabetet, inkludert c, j, k, x og z. Tagalog skrives i dag med det latinske alfabetet, men tidligere ble det skrevet med baybayin-alfabetet, som er en skrivemåte som ligner på indiske alfabeter (brahmiskriften).
Filippinsk (filipino) er ikke bare en nasjonal standard av tagalog, men et språklig symbol på enhet og identitet i det kulturelt mangfoldige landet Filippinene. Mens tagalog fortsatt er forankret i sin tradisjonelle regionale base, fortsetter filippinsk å tilpasse seg og utvikle seg, noe som gjenspeiler den dynamiske naturen i Filippinenes språklige landskap.
